Landbruks- og matdepartementet stadfestet Reindriftsstyrets vedtak om forholdsmessig reduksjon av reintall under henvisning til reindriftsloven § 60 tredje ledd. Reineieren klaget vedtaket inn for ombudsmannen. Ombudsmannen er kommet til at departementet skulle vurdert om vedtaket om forholdsmessig reduksjon var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon protokoll 1 artikkel 1 om eiendomsrett. På denne bakgrunn bes departementet om å behandle saken på nytt.

Nav Internasjonalts behandlingstider i saker om medlemskap i folketrygden har vært undersøkt her på generelt grunnlag. Sivilombudsmannen har flere merknader, blant annet til behandlingstiden i saker om unntak fra medlemskap i folketrygden og til at Nav Internasjonalt ikke har orientert brukerne om saksbehandlingstiden.

Klima- og miljødepartementet sendte 30. mai 2013 ut en høring om endring i regelverket for motorisert ferdsel i utmark. Høringsbrevet inneholdt også en invitasjon til enkelte kommuner til å delta i en forsøksordning som åpnet for at kommuner, gjennom kommunale forskrifter og planvedtak, kunne vedta løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter i utmark. I invitasjonen var det satt tak på 40 kommuner. Den nye regjeringen utvidet i november 2013 ordningen slik at alle kommuner som hadde meldt sin interesse kunne delta. Samlet sett utgjorde dette 108 kommuner.  Det ble samtidig opplyst at arbeidet med å utarbeide et høringsbrev med forslag til endringer i motorferdselloven var igangsatt. Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon og Virke brakte i november 2013 saken inn for ombudsmannen. Slik saken er opplyst har jeg kommet til at forsøksordningens omfang ligger utenfor de rammer forsøksloven setter. Departementet bør derfor foreta en ny vurdering av forsøksordningen, og da særlig behovet for antall kommuner.

Etter et besøk til Drammen fengsel i juni 2013 ble det funnet grunn til å ta opp flere forhold med Kriminalomsorgen region sør. Dette gjaldt blant annet de sanitære forholdene, aktivitetstilbudet for kvinnelige innsatte og informasjonen om tilsynsrådet. Et flertall av cellene i fengselet mangler toalett, og det er ikke bemanning til å låse innsatte ut av cellene ved behov for toalettbesøk. Det er uakseptabelt at innsatte skal være henvist til å benytte dobøtter 10 – 13 timer i døgnet. Regionen bør sørge for at Drammen fengsel tilføres tilstrekkelige ressurser, slik at de innsatte ved behov for toalettbesøk kan låses ut uten unødige forsinkelser til alle døgnets tider. Det er positivt at fengselet har innskjerpet rutinene for informasjon om tilsynsrådet, og at det etter ombudsmannens besøk er skaffet til veie en postadresse som de innsatte kan benytte til å korrespondere skriftlig med rådet. Det bør arbeides for å finne en løsning som gjør det mulig for de innsatte å kunne kommunisere med rådet per telefon utenom tilsynsbesøkene.

NRK klaget 16. januar 2014 over at Kommunal- og moderniseringsdepartementet avslo begjæring 14. januar 2014 om innsyn i departementsinterne vurderingene som Planavdelingen i det tidligere Miljøverndepartementet hadde gjort i sak om bygging av Lærdalstunnelen. Disse dokumentene var ikke journalført. NRK hadde på dette tidspunktet fått innsyn de journalførte dokumentene i saken. Det var kritikkverdig at to av saksdokumentene ikke ble journalført før saken ble tatt opp herfra. Begge dokumentene var e-poster, sendt til departementet fra politikere i Lærdal kommune. En e-post fra en representant fra Venstre ble journalført etter den første henvendelsen fra ombudsmannen. Et annet dokument, som ble sendt direkte til statssekretæren fra en av hennes partikolleger i kommunen, ble ikke journalført før departementet på nytt ble bedt om å utdype hvorfor dokumentet ikke ble ansett å være saksdokument for organet. Dokumentene burde vært ansett som «saksdokument for organet», ikke som «politikerpost». Det forelå derfor journalføringsplikt etter arkivforskriften § 2-6.

Osen kommune avslo en søknad om nedsettelse av krav om vannavgift, som kommunen hadde innkrevd flere år etter at vannleveringen hadde skjedd, med den begrunnelse at manglende utsending av faktura ikke fritar abonnenter for betalingsplikt. Klageren mente at kommunen ikke hadde adgang til å ilegge vannavgiften, fordi abonnenten hadde en muntlig avtale med kommunen om fritak for vannavgift frem til vannkvaliteten på eiendommen var utbedret. Selv om kommunen som utgangspunkt har hjemmel til å innkreve vannavgift etter at vannlevering har funnet sted, foreligger det samlet sett så spesielle omstendigheter i denne konkrete saken, at jeg er kommet til at det kan stilles spørsmål om ikke kommunen burde ha innvilget full reduksjon av vannavgiftskravet. Slik saken er opplyst for meg, er det bl.a. grunn til å tro at kommunen har misforstått klagerens anførsel om hva innholdet av den muntlige avtalen mellom abonnenten og kommunen gikk ut på. Jeg anbefaler derfor at kommunen foretar en ny behandling av klagerens søknad om reduksjon av kravet om vannavgift, basert på riktig forståelse av klagerens anførsel.

Saken gjelder sanitærforholdene i Trondheim fengsel. Spørsmålet er om de sanitære fasilitetene i fengselet har en tilstrekkelig standard og om de er lett tilgjengelige. Bakgrunnen for undersøkelsene var opplysninger i pressen om at de kvinnelige innsatte i fengselet har blitt innelåst på cellene uten tilgang til toalett store deler av døgnet. Jeg er kommet til at sanitærforholdene i fengslet ikke er tilfredsstillende. De innsatte bør fortrinnsvis ha tilgang til eget toalett på cellen. Dersom det ikke er aktuelt å gjøre bygningsmessig endringer slik at hver celle har eget toalett, må regionen vurdere å øke bemanningen i fengselet. De innsatte i fengselet som ikke har toalett på cellen, må sikres tilgang til toalett ved at de blir låst ut av cellen uten unødige forsinkelser. Jeg forutsetter at de ansvarlige myndighetene arbeider aktivt for å sikre at innsatte får lett tilgang til toalett med tilstrekkelig standard.

Fire av mine medarbeidere besøkte Trondheim fengsel 13. desember 2012. På bakgrunn av det som fremkom under besøket ble det funnet grunn til å ta opp enkelte forhold med Kriminalomsorgen region nord. De forholdene som har vært tatt opp er nå i all hovedsak rettet opp. Undersøkelsene har likevel gitt grunn til enkelte merknader knyttet til fengselets (tidligere) bruk av en «glattcelle light», de innsattes tilgang til lov, forskrift og regelverk, informasjon til de innsatte om tilsynsrådet for Kriminalomsorgen region nord, de bygningsmessige forholdene og fengselets rutiner for behandling av innsynsbegjæringer.

Saken gjelder sakskostnader etter forvaltningsloven 10. februar 1967 § 36. I sak om utskifting av privat renseanlegg fant Oslo kommunes klagenemnd at kun deler av sakskostnadene til klagers medhjelper var nødvendige. Klagenemnda hadde ingen innvendinger til medhjelperens timeforbruk, men kom til at timesatsen var urimelig høy og halverte satsen. Etter en gjennomgang av saken er jeg kommet til at det foreligger tvil om timesatsen kunne reduseres med den begrunnelsen kommunen har gitt. Jeg ber om at klagenemnda behandler saken på nytt.

Saken gjelder Utlendingsdirektoratets vedtak om å bortvise 22 EØS-borgere og to borgere fra land utenfor EØS-området tilknyttet Hells Angels. EØS-borgerne ble bortvist av hensyn til offentlig orden og sikkerhet. Borgerne fra land utenfor EØS-området ble bortvist fordi det forelå omstendigheter som ga grunn til å frykte at utlendingen ville begå en straffbar handling i Norge som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder. Politiet og Utlendingsdirektoratet la til grunn at vilkårene for bortvisning var oppfylt idet utlendingene hadde en tilknytning til Hells Angels og at de skulle delta på et arrangement i regi av MC-klubben. Av politiets trusselvurderinger fremgikk det at det var risiko for voldshandlinger i tilknytning til de aktuelle arrangementene. Jeg har kommet til at politiet og Utlendingsdirektoratet ikke har foretatt tilstrekkelig konkrete og individuelle vurderinger av EØS-borgernes personlige forhold og i hvilken grad de enkelte personene kunne mistenkes for å ville begå aktiviteter som oppfattes som samfunnsfarlige. For så vidt gjelder borgerne fra land utenfor EØS-området, har jeg også kommet til at det ikke forelå tilstrekkelige konkrete holdepunkter for at de enkelte personene ville begå en straffbar handling som kunne føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder. Politiets trusselvurderinger i tilknytning til de aktuelle arrangementene bærer i stor grad preg av å være basert på generelle erfaringer og betraktninger omkring det kriminelle MC-miljøet, og er i liten grad knyttet opp mot de tilreisende utlendingene. Selv om det stilles lavere krav til graden av sannsynlighet for å anse at det foreligger en trussel mot samfunnsordenen jo alvorligere lovbrudd det er snakk om, må det foretas en konkret vurdering av situasjonen i det enkelte tilfellet.